Husker du...?

Eg sitt og mimre litt. Ein barndom kan i fantasien min av og til virke så usannsynlig vakker. Bekymringene var få, dagene innholdsrike, klærne søte, og gleden va lett å mane fram. Va da egentlig sånn? Neppe. Men i min nostalgi har eg iallfall komme på noen ting, som rett og slett va...

BARNDOMSMINNER:

Bursdagen: Barneselskap med heile klassen, skillingsboller, kake, musefletter, rødbrus, blindebukk og enorm glede over gavene.
Tannkremen: Tannkremen før smakte nesten godteri, den va blågrønn og svidde ikkje på tunga, slik voksentannkremen gjør. Fluortablettene va desserten.
Å bade: Ingenting kunne måle seg med å bade. Vann betydde leik, leik betydde usannsynlig moro. Herlig varmt vann, Milo i håret (merk;alt som tåler vann, tåler Milo), evig stort badekar og masse plastleike som duppa sammen med meg.
Barne-TV: Inne på youtube herske ingen tvil; Barne-TV va bedre før. Oksen Anton, Muldvarpen, Atte Katte Noa, Jul i Skomakergata, Huset (og loftet og kjelleren) med det rare i, Sesam Stasjon, Portveien 2, Kalle Klovn, Amalies Jul, Kveldstund med Teodor, Gullars... Fantastiske univers som eg levde meg så inn i, og gleda meg sånn til å se på at eg gjerne venta dei 5 minuttene med "Nyheter på tegnspråk" slik at eg ikkje gjekk glipp av noe.
Godteriet: Godteri som skrike lørdagsgodt e for eksempel Bugg-tyggis, Kiss-slikkepinne, Joggesko, Hobby, Smurfepose, Kaptein Sortebill-is, Slime Slurps (som eg klistra på armen) og Mio-drops. Lørdagsgodtet blei alltid tatt vare på, og spart så lenge det va mulig.
Sommerferien: Den va alltid så fryktelig lang. Å gi eit barn sommerferie i 2 måneder, e som å gi ein voksen ferie i 2 år med frynsegoder. Bare føtter i duggfriskt gras, myggstikk, små kulper i elva, sitte på høylass, finne markjordær... Det va gleden ved dei små ting, egentlig.
Leiken: Gleden ved leik sitt endå i, men før va den så mye mye større. Timesvis med aking, snømannbygging, Barbie-dukker, lego, "mor, far, storesøster, lillesøster", bom på boks, og fattigfolk, gikk uten at me blei noe nevneverdig lei. Det va rett og slett vanskelig å kjede seg. Når eg leikte aleine, kalte eg meg sjølv "Husmor" og snakka om meg sjølv i 3.person.
Lesestund: Blader og bøker blei studert så nøye, at eg nesten kunne alt utenatt. lesestund var obligatorisk på sengekanten. Bamse- verdens sterkeste bjørn, Knerten og Lillebror, Alle vi barna i Bakkebygrenda, Georgs magiske medisin og Gummitarzan va berre noen av favorittene.
Julaften: Ein himmel av glitrende lys, store presanger, duftende mat, vakker musikk, snødekte bakker, skummel julenisse, stort juletre (som gjekk an å krype under), Tre nøtter til Askepott, og forventninger som kribla i heile kroppen. Julestemningen ingen glemmer, og som aldri kjem heilt tilbake uansett kor mye ein prøver.

Nei, barndommen altså.. Men eg e i grunn glad for at eg e voksen. For no e da ingen som kan sjefe øve meg, eg kan ve oppe så lenge eg vil, eg kan gå i sommerkjole om vinteren og ha sånne høge lakksko på, eg får bestemme ka som e til middag, og eg får lov til å ve gift med Eivind. Så eg har da ikkje så aller verst i grunn. Men da e litt fint å mimre. Sånn innimellom. Når ein e nostalgisk.

Har de noen barndomsminner?