I byrjinga var der ein blogg. No er der mange. Dette er ein av dei.

tirsdag, september 08, 2009

Ol' Mac Anja

Eg e blitt Mac-nerd. Før eg fekk macen min, så kunne da lett ta fleire veke uten at eg fekk "ahhhegmåååpådataenogsjekkefacebookogandreuviktigetingsamtspeleettelleanna"-abstinensa. No tar da ca 5 tima.

Eg kan sitte og trykke på oppdater-knappen på facebook i timesvis. Eg ser utallige snutta på youtube. Lese andres, gjerne også vennersvenners, blogga. Synge inn sanga som eg skal gi bort til jul. Spille Settlers.

Og eg spør meg; KOFFØ I ALLE DAGE KAN EG IKKJE BERRE LESE PSYKOLOGIENS HISTORIE ISTEDET???

Ikkje får eg noe ut av dette datahysteriet mitt, og ikkje får noen andre noe ut av da heller. Eg sløse bort verdifull tid som kunne og burde blitt brukt på flinkstudent- og flinkkone-saker.

Eg skal herved forbedre meg. Love. Ti fingra på macen min.




...

fredag, september 04, 2009

Å unne.

Unne. Trøndersk: uinne. Bergensk: unnar. Bokmål: unner. Vossamål: una.

Kontekst: Eg unne meg sjølv noe.

Og da har eg gjort idag. Unt meg sjølv noe, altså. Mye, fø å ve spesifikk. Ka e da med oss kvinne og da ordet?? Me unne oss igrunn noe i hytt og pine (utenom på lange harde slankeprosjekt), og gjer da fordi me føle at "me fortjene da". "Because you're worth it"- kampanjen va og e nok spot on der. Me jente like generelt sett å kose oss litt.

Idag unte eg meg sjølv dette:

-Herlig, tøff hårklipp (på dyr salong, ikkje billig), med hårkur og laaang hodebunnsmassasje. Ahh.. endelig kvitt "sparelangthårtilbryllup"shåret mitt. Frisøren va dyktig og snill, massasjen deilig, og resultatet akkurat sånn eg ville.

-Shoppingrunde. Ikkje at da e sinnsykt lenge sio sist, men eg blir så voldsomt frista! Føle alltid at da e noe eg mangle. Denne gang va da: 2 stretchskjørt (ja; eg prøvde dei på, ja; dei BLIR flatterende og kule viss eg berre passe på å ha lang topp på, og kult stæsj), 1 bærfarget lipliner, 2 neglelakker, 1 lang strikkegenser, 2 hårfarger (kjøpt på kampanje i frisørsalongen). Hmm.. eg kjøpe nesten 2 stk av alt eg like, finn eg molefonkent ut.

-Deilig utskeielseslunch og deilig melkedrøm-sjokolade fra Freia. Da e jo nesten helg. Og melkedrøm-sjokoladen lyste mot meg som ein eineste stor lykkerus i plastinnpakning. Måtte ha. Begge typene.

-Formiddagskvil. Ex-phil forlelesing og seminar i kognitiv psykologi? Pføy! Deilig lun sofa, med pelsteppe og myke pute? Give it to me!

That's it. For now.

Og du? Da va ein melkedrøm. Virkelig...


Slik blei altså håret.


Og slik ser altså melkedrømmen min ut. Speilvendt, that is.

torsdag, september 03, 2009

Husker du...?










Eg sitt og mimre litt. Ein barndom kan i fantasien min av og til virke så usannsynlig vakker. Bekymringene var få, dagene innholdsrike, klærne søte, og gleden va lett å mane fram. Va da egentlig sånn? Neppe. Men i min nostalgi har eg iallfall komme på noen ting, som rett og slett va...

BARNDOMSMINNER:

Bursdagen: Barneselskap med heile klassen, skillingsboller, kake, musefletter, rødbrus, blindebukk og enorm glede over gavene.
Tannkremen: Tannkremen før smakte nesten godteri, den va blågrønn og svidde ikkje på tunga, slik voksentannkremen gjør. Fluortablettene va desserten.
Å bade: Ingenting kunne måle seg med å bade. Vann betydde leik, leik betydde usannsynlig moro. Herlig varmt vann, Milo i håret (merk;alt som tåler vann, tåler Milo), evig stort badekar og masse plastleike som duppa sammen med meg.
Barne-TV: Inne på youtube herske ingen tvil; Barne-TV va bedre før. Oksen Anton, Muldvarpen, Atte Katte Noa, Jul i Skomakergata, Huset (og loftet og kjelleren) med det rare i, Sesam Stasjon, Portveien 2, Kalle Klovn, Amalies Jul, Kveldstund med Teodor, Gullars... Fantastiske univers som eg levde meg så inn i, og gleda meg sånn til å se på at eg gjerne venta dei 5 minuttene med "Nyheter på tegnspråk" slik at eg ikkje gjekk glipp av noe.
Godteriet: Godteri som skrike lørdagsgodt e for eksempel Bugg-tyggis, Kiss-slikkepinne, Joggesko, Hobby, Smurfepose, Kaptein Sortebill-is, Slime Slurps (som eg klistra på armen) og Mio-drops. Lørdagsgodtet blei alltid tatt vare på, og spart så lenge det va mulig.
Sommerferien: Den va alltid så fryktelig lang. Å gi eit barn sommerferie i 2 måneder, e som å gi ein voksen ferie i 2 år med frynsegoder. Bare føtter i duggfriskt gras, myggstikk, små kulper i elva, sitte på høylass, finne markjordær... Det va gleden ved dei små ting, egentlig.
Leiken: Gleden ved leik sitt endå i, men før va den så mye mye større. Timesvis med aking, snømannbygging, Barbie-dukker, lego, "mor, far, storesøster, lillesøster", bom på boks, og fattigfolk, gikk uten at me blei noe nevneverdig lei. Det va rett og slett vanskelig å kjede seg. Når eg leikte aleine, kalte eg meg sjølv "Husmor" og snakka om meg sjølv i 3.person.
Lesestund: Blader og bøker blei studert så nøye, at eg nesten kunne alt utenatt. lesestund var obligatorisk på sengekanten. Bamse- verdens sterkeste bjørn, Knerten og Lillebror, Alle vi barna i Bakkebygrenda, Georgs magiske medisin og Gummitarzan va berre noen av favorittene.
Julaften: Ein himmel av glitrende lys, store presanger, duftende mat, vakker musikk, snødekte bakker, skummel julenisse, stort juletre (som gjekk an å krype under), Tre nøtter til Askepott, og forventninger som kribla i heile kroppen. Julestemningen ingen glemmer, og som aldri kjem heilt tilbake uansett kor mye ein prøver.

Nei, barndommen altså.. Men eg e i grunn glad for at eg e voksen. For no e da ingen som kan sjefe øve meg, eg kan ve oppe så lenge eg vil, eg kan gå i sommerkjole om vinteren og ha sånne høge lakksko på, eg får bestemme ka som e til middag, og eg får lov til å ve gift med Eivind. Så eg har da ikkje så aller verst i grunn. Men da e litt fint å mimre. Sånn innimellom. Når ein e nostalgisk.

Har de noen barndomsminner?

onsdag, september 02, 2009

Big Bang Theory

Igår ba Eivind meg på kino. Han skulle betale, og eg syns alt va rosenrødt og deilig. Me holder hender, mens eg litt oppstæsja tripper inn i kinoen, totalt uforberedt for det Eivind har planlagt for meg. "Her har me gjengen", seier han, og sikte til 7 generelle guta med noko nerdete utstråling. "Gjengen??", tenke eg, mens eg drar han med meg mot det einaste sikre tilfluktstedet eg veit om, nemlig godterikiosken. "Skal me ikkje på date allikevel??", sutrer eg med skuffelsen skrive i ansiktet mitt. "Nei, date? Me ska på kino med noen av fyrane eg studere sammen med, me. Da sa eg jo i går da.", svare min uskyldige mann. Og han e i grunn uskyldig. Han hadde faktisk sagt at han sku på kino, se G.I. Joe samen med noen studievenna, og at han lurte på om eg ville ve med. Problemet mitt va berre at alt eg hadde hørt frå hans lange forespørsel va: "blablabla; vil du ve med på kino?". Min feil, mine konsekvensa. Så befinn eg meg altså her, på Prinsen Kino. 8 nerda. 2 lange tima med dårlig guttefilm

Gårsdagens aften fortonte seg som ein lite spennende episode av Big Bang Theory. Meg, i rolla som "eneste dame" (les; med betydelig mindre IQ enn resten (merk; ikkje nødvendigvis fordi eg e dame)), og vennene til min kjære mann, som "stor gruppe nerder". Settingen e kinosal 2 på Prinsen Kino.

Random samtale før filmen begynne

Meg: Korleis trives du med matte/fysikk-studiene då? E da interessant? Vanskelig?

Nerd1: Kjekt. Ikkje vanskelig. Hei du "Nerd2" veit du at blablabla, tall, blablabla, pi, blablabla, opphøgd, bla,bla, resultere i blablabla?

Nerd2: Men e du sikker på at ikkje blablabla, resultat, blablabla, e blablabla, viss y delt på i e blablabla??

Nerd3: Eg meine å ha hørt at blablabla, e blablabla mens blablabla e da riktige i denne sammenheng.

Meg: Heh.. No e klokko fem på ni, e de sikker på at me e i riktig kinosal? Reklamen ha kje begynt.

Nerd4: Da e riktig kinosal. Men du "Nerd3", du kan ikkje virkelig meine at blablabla. e blablabla???

På dette tidpunktet har eg knaska i meg heile godteposen eg og Eivind skulle dele når filmen begynte, sunket ned i setet mitt, og ler nervøs påklistra latter der det passe seg. 8 forventningsulle brillekledde øyner e retta mot den kvite kinoskjermen, mens de som i ein halvvåken tilstand diskuterer meininga med livet (les; tallene), og fikler med tekniske dupeditter de har i lommene. Min malplasserthet midt oppi det heile e framtredende, og eg innser min mangel på interresante samtaleemner. Lettelsen e faktisk stor då belysninga dempes og skjermen blir fylt med kjedelig, lange, utenkelige actionscener.
Need I say more?


Random nerder i Big Bang Theory


Random G.I. Joe i film men samme navn.

tirsdag, september 01, 2009

Nåværende status

Idag har eg slumra i to tima på mobilen. 2 TIMA. Da burde egentlig ikkje ve mulig. Så, etter å ha stått opp litt seinere enn planlagt, med frokost (merk; sunn, flink pike) innabords, så var det dags for psykologiens historie... Men da eeeee så døllt. Eg tar meg sjølv i å gjespe ette kvar setning. Ingen av ordene når ordentlig inn i hjernen min liksom, dei berre flyt rundt rett innafor augene ett sted, for så å dø ut. Kunnskapen lagrast ikkje. Prøver desperat å skrive kurrante stikkord, noe som resultere i fleire siders uspesifikke skildringa av dualismedebatt, vitalisme, drit og lort. Eg har lest eit kapittel. Eit stakkarslig lite eit på ca 30 side. Og eg e lei allerede. Klokka e halv tre. Eivind kjem sikkert snart heim. Eg har verken trent, rydda, eller studert nevneverdig mye


Der et rotete hode hviler, hersker rotete bord.


Flink pike? Ikkje egentlig...