Blackout with a sweet sting

Eg sitt i kjelleren på eit 80-tals party. E nettopp blitt småmanipulert og e ellers i godt humør. Eivind e meir gla i å danse enn meg.

Har vært med og bedt for folk på gato for første gong i helge. Va litt sånn småskeptisk kjente eg. Men folk va kjempe gla for at me ville be for dei, faktisk. Syns da va veldig kjekt, og følte meg særs modig. Masse kult skjedde, fels. ei jente som blei kvitt hodepinen og blei kjempe gla og øverraska.

Eg e veldig fornøyd som vikar. E lærerassistent for 1-2 klasse -btw skjønne og kosete unga- og jobbe på SFO. Like meg, og håpe eg får bli til jul :)

Fred ut!

For alle vega ende hos meg.

Eg og Eivind har vå i Tyskland. Hipp. 

Liv

Eg har lyst å skrive blogg igjen, sjølv om eg e pinlig klar øve at da e unikt få som noen gang komme til å lesa da eg skriv. Men eg e fremdeles Anja-noe eg sett pris på, selvfølgelig-, og av og til har eg ting å sei. Og dessuten har eg tru på at detta ska bli bra :)

Fø tie prøve eg tappert å kjempa meg lykkelig igjennom da som eg meine e dei to verste månedane i året, januar og februar, og e forsåvidt godt igang. Prøve å se positive sie ved vinterens kalde og mørke hånd, hvilket ikkje alltid e like enkelt, men eg trives meir enn eg gjorde i fjor. Håpe på ein strålande varm og herlig solfylt sommar i år, og håpet held meg oppe.

Eivind har mye skulearbeid og held seg mye heima hos foreldrena. Eg savne han og syns han e flink. Me har vå sammen eit heilt år no, og eg føle meir og meir for han for kvar dag. Føle meg litt hemma av ord når eg skal forklare han, for han e så ubeskrivelig god. Størst av alt er kjærleiken.