Eg drikk kaffi for harde livet, mens dei posete øynene mine gjør seg klare til å tåle det kommende dagslyset. Aiaiaiai.. Koffø så tidlig spør du? Svigermorsan og svigersøss kjem med toget kl 7. Og eg bake rundstykke. Jeppez. You heard me. Eg leve opp til alles store forventninga om meg som 60-talls hustru. Med unntatt av at eg les rosablogga og ymist anna som blonde tjeier finn for godt å dele med meg og resten av verden. Ska kje skryte på meg at eg e bedre sjølv, i skrivande stund.
Eg jogga forresten igår. Og no føle eg på konsekvensane i form av gangsperr. Serves me right, som aldri trene lenger. Men eg syns på ein rar måte at da e litt skjønt med gangsperr. Gir meg følelsen av at eg har klart å oppnå resultat i det minste. Selv om eg veit da e ein illusjon, a mere result of alt for dårlig form. Men hei! Lat oss ikkje dvele ved Herr Pondus og Frøknene Bolledeig. Livet består av mye annet enn syt nemligen.
Ka skal ein vise Svigermorsan i Trondheim? Reint bortsett fra Nidarosdomen og HM, that is. Eg e blank. Ein tur til Festningen? Tilbud på sodd på Bunnpris sa du? Gratis afro-sveis på sjappa på hjørnet? Eg får tygge litt på tanken.
Nei, no e da ein rundstykkedeig som skrik på meg (litt sånn type; "Anjaaaa", very spooky deig-stemme), så eg får gi meg med alldeles utmerket gjennomført sammenhengbare blogginnlegg.
XOXO You know you love me <3
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar